David henger som en engel i lufta
Det sminkede, skrå blikket gjør meg sky
Han sier liksom ”Bare du og jeg, beibe!”
”bare du og jeg!”
Håret er nygredd
– 50-talls sveis –
han er større enn vanlig
ruver over meg naken til livet
henda festa i et grep rundt trusa
liksom for å si at jeg trekker’em av meg
”for deg beibe, bare for deg!”
Hva er det han ser på
som gir blikket det påtrengende erotiske uttrykket
Jeg har lyst til å snu meg bort:
Vi ekke alene her akk’rat.
Trusene buler av manndom
Er det polstra, kanskje?
For at jeg skal stirre i lyst og vemmelse
over min egen mangel på finfølelse:
Man stirrer ikke slik på folk!
Men der henger’n
Som en engel i lufta
Det sminkede, skrå blikket får meg til å rødme
Tatt på senga liksom.
”Bare du og jeg, beibe!”
”Bare du og jeg!”
Av Hanne Herrman
Relatert
Ufullendte vers, skisser og delsetninger – Edda d.y.
Masteferd i Hardanger – Et kvad